Har det vært noen som har sagt akkurat dette, til deg, i telefonen? Tankene kom etter en liten avisrunde. Jeg leser at flere vil ha privat omsorg, i Drammens Tidene. Som vanlig lurer jeg på hvilke spørsmål som ble stilt i denne undersøkelsen. For om de er av «den sedvanlige typen» – det vil si farget av svaret man vil ha. Får man det resultat man vil ha.
Jeg vet ikke – som sagt – men jeg har vært utsatt for spørreundersøkelser og min vane tro har jeg spurt etter oppdragsgiver. For det er viktig. I forhold til hva som spørres om og hvilke «valgmuligheter» man har, når man skal svare. Politisk fargede undersøkelser vinkler spørsmålene i pakt med sin politikk. Og gir veldig ofte lite rom for nyanseringer. Dessverre. I noen tilfelle har jeg ikke fått svar på hvem oppdragsgiveren er. Det er ikke bra. Jeg vil vite om det er «Forende Rørebøtter» eller «Roselaget» som er oppdragsgiveren. Før jeg svarer.
Jo, bevares man kan få være særdeles enig, enig, litt enig eller uenig. Eller så vet man ikke. Siden er det evalueringen av innhentede svar. Hva skjer med nyanseringen der? Har man vært litt enig, men reiser tvil, vektlegges dette som enig eller vet ikke? Vet man ikke, er saken grei. Da vet man ikke. Og forhåpentligvis kommer dette frem som «vet-ikke-prosenten».
Fordi det er usikkerhet – hos meg – om hvordan evalueringen foregår, blir det stort sett til at jeg sier: «Nei dessverre, det vil jeg ikke.» Spesielt etter en lokal undersøkelse, der sa jeg fra at jeg avsluttet etter noen få spørsmål. Rett og slett fordi det var slagside i spørsmålsstillingen. Om de tok hensyn til bruddet i evalueringen? Det vet jeg lite om. For jeg hadde jo svart på noen spørsmål. Kynisk som jeg kan være, regner jeg med at det ene positivet jeg ga, tellet med, i rapporten. Jeg vet ikke om jeg er alene om å tenke i de baner, er jeg??
.jpg)
